Hilda Karlotte Pedersdatter - Personark
Hilda Karlotte Pedersdatter - Personark
Partnere
ReligionStatskirken
FarDaniel Andersen Forsaa (1818-1897)
MorElen Aronia Pedersdatter (1843-1923)
Familiemedia 
BarnAlvilde Dagmar Olufine (1903-1983)
Jenny Marie (1905-1906)
Jakob Meier Jentoft (1906-1939)
Hjalmar Petter Strøm (1912-1987)
Hedda Jenny Dortea (1913-1987)
Daniel Edvin Arktander (1917-1994)
Notater for Arvid Anseln Boren
Telling 1900
Rolle:
Husholdningsnr: 01
Personnr: 001
Familiestilling: husfar
Sivilstand: ugift
Yrke: Akkordformand v/jernbanen
Kjønn: mann
Alder:
-
Fødselsdato: 1865
Fødested: Sverge
Bostatus: bor fast
Telling 1910:H.nr: 01
0014 Sommersæt, 011 Forsaa, Lødingen, Nordland: Norge
Alder/født: 1865-08-23
Fødested: Sverige
Bostatus: bor fast
Familiestilling: husfar
Sivilstand: gift
Yrke: Gaardbruker (selveier)
Dette er et dokument som kanskje kan interessere noen av de mange etterkommerne av de som er nevnt.
Da Arvid Anshelm Borén i 1903 søkte om norsk statsborgerskap, ble det spørsmål om han hadde nok midler, slik at han ikke ville ligge Lødingen kommune til økonomisk last.
Det var naturligvis positivt at han var gift med norske Inger Danielsdatter fra Forså, og at de hadde fått en pike. Det ville nok forplikte ham, men hvordan var det med det økonomiske? Han var utvilsomt en dyktig arbeider, det viste attestene, men kom han til å ligge kommunen til last?
Arvid kom da med et tilbud om å deponere kr. 300,- hos kommunen, men det godtok ikke myndighetene.
Det hele løste seg da Ingers brødre, Elias (Skogvold) og Markus (Slåttli) garanterte for familiens opphold. Som vi kan se av attesten var de etter datidens forhold relativt godt bemidlet. Arvid hadde i 1904 en inntekt på kr. 420,-, Markus kr. 620,- og Elias kr. 500,-.
Han ble innvilget statsborgerskap 12.05.1905.
Lødingen kommune fikk vel siden mer fra Arvid, enn han noensinne fikk fra kommunen.
Jeg husker at Arvids sønner, brødrene Borén, hadde en iboende motvilje når det gjaldt hjelp fra kommunen, bla. i forbindelse med omlegging av ei lita elv som går like forbi gården. De klarte seg selv uten kommunens hjelp. Kanskje satt det i fra oppveksten.
Jeg har flere slike saker som viser hvordan myndighetene var tilbakeholdne med å innvilge statsborgerskap til personer som utvilsomt var arbeidsomme, men som ikke hadde lagt seg opp noen formue.